Moria - et moderne gasskammer

Jenta hylskriker. Frykten lyser i ansiktet. Jeg løper til.

3-åringen sitter i sengen sin. Jeg legger henne ned, stryker henne over kinnet og tar hånden hennes. – Mamma passer på deg, hvisker jeg. Og jeg vet det er sant. Jeg vet at jeg ikke kan beskytte henne mot alle farer. Men jeg vet med sikkerhet at jeg kan gi jenta mi mat, varme klær og ei myk seng. Noe annet ville vært helt utenkelig. Slik var det også for mødre i Syria. Sånn er det ikke lenger.

Lille Nassir var glad i biler. Han kjørte lekebil i hjemmet sitt da han ble drept. Bomben ble for mye for ham. Familien valgte å flykte fra Syria for å berge de andre barna. Det gikk ikke bra. Søsteren Mira elsket å svømme. Hun satt tett sammen med mammaen sin i båten. Først følte hun seg trygg og forventningsfull. Men så kom bølgene. Mammaen forsøkte å holde fast i henne. Til slutt klarte hun ikke mer. Middelhavet ble for mye for Mira. Mammaen så hårtustene idet hun forsvant i dypet. 

Resten av familien kom seg over havet. Men hva kom de til?

Flyktningeleiren Moria er overfylt. Vinteren er iskald. Moria blir for mye – for mange.

Nå må verden våkne! Norge hyller voksne menn som bakser i isen og sover 86 netter i telt. I Moria må mødre legge sine nyfødte barn til å sove på en pappbit. Små barn har sovet i telt i flere år – uten sovepose! De har ingen mulighet til å tørke klær eller vaske seg. De har ikke ullundertøy, hjemmestrikkede gensere eller varme vintersko. De har ingenting! Tre-åringer dunker hodet i bakken for å finne virkelighetsflukt i smerte. Vi lever i 2020, dette går ikke an!

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre for at verden skal våkne. Vi kan gå med skylapper og melde oss inn i Facebookgrupper som ikke tror på humanitære katastrofer. Men barn lider, og barn dør. Hellas har kommet til bristepunktet for lenge siden. Vi ser skiskyting på TV’en og later som ingen ting. Hjelpeorganisasjoner hjelper der de kan, og folk starter private engasjement for å sende hjelp. Det demper symptomene og lindrer smerten for noen få. Men det løser ikke problemet. Den storpolitiske verden ignorerer. Imens fortsetter barn i Moria å dø. De fortsetter å skade seg selv. Foreldrene fortsetter å fortvile. De frykter for familiens liv og har ingen framtid. Dette er naboene våre - i Europa. Kan du forestille deg hvor ille det er?

Moria er et moderne, saktevirkende gasskammer – med lange ettervirkninger. De som overlever, vil bli sterkt traumatiserte. Hva gjør det med et barn – når det vokser opp i total elendighet? Og hva gjør det med alle mødre og fedre som ser sine barns smerte? Den politiske verden må våkne – nå! Hvis ikke vil en alvorlig humanitær krise føre til kriser vi enda ikke kan ane omfanget av. Får barna ut av Moria – nå!