Det gir en helt spesiell stemning,
når kunstfagenes viktighet diskuteres i foajeen ved Parken Kulturhus. Allerede
i parkeringsanlegget møtes jeg av julemusikk. Barn med nisseluer nynner seg
gjennom tunellen sammen med sine foresatte. De er opplivet av en tur i Aspelin
og Jugendteaterets univers, hvor Putti, nisser, sang og eventyr regjerer. Selv
er jeg ny i byen, men forestillingen har allerede blitt en tradisjon.
Engasjement, timing, innlevelse og kvalitet imponerer. Tenke seg til, 150 unge
skuespillere og et stort apparat rundt. Det er ekstremt imponerende. Og
rørende. Hva kan det bety for en liten kropp få være del av dette?
I en julepyntet foaje møtes vi i
eventyret. Det er rett og rimelig – men overraskende – at ei 10 år gammel jente
skal lese opp Stortingsmelding 28 før det hele starter. Like etter forestilling
– og fortsatt kledt som Putti – leser Frøya Lillebø rolig og tydelig fra en
voksenmelding med kronglete ord og formuleringer. 10-åringen tar det på strak
arm. Jeg lar meg imponere, igjen.
Panelet starter sin presentasjon
og diskusjonen starter. Hva er det egentlig med kulturfagene? Fagenes viktighet
er målbare på en helt annen måte enn tradisjonelle faktafag. Muligens har det
ført til lavere anseelse for dramalæreren kontra realfaglæreren? Eller i alle
fall for faget? Det ville vært uhørt dersom en ufaglært skulle forsøke å lære
barna våre kjemi. Men hva med dans, drama, kunst og musikk? Hvor ofte skjer det
at ufaglærte underviser skolebarn i disse fagene? Relativt ofte, vil jeg tro. Og
hva skjer med kvaliteten da?
-
Undervisning
uten kunnskapsrike lærere er bortkastet, da er det nesten bedre å la være,
mener høgskulelektor Hege Holmqvist Synnes. – En faglært person kan gi elevene
de verktøyene de trenger for at opplevelsen blir positiv og vellykket. Det
handler om alt fra stemmebruk til kroppsholdning, mestring av sceneskrekk,
utvikling av egne evner og tid til å være i prosessen.
Jeg innser at jeg blir tatt litt
på senga, men skjønner poenget. Med bakgrunn i korsang, vet jeg det er
forskjell på hvordan man fremfører en sang. Skal man bare synge, eller skal man
synge mens pusteteknikk, artikulasjon, dynamikk og innhold i teksten styrer
stemmen? Det er klart det gjør en forskjell. Teknikkene må tillæres av fagfolk
og sangeren må ha mot til å leve seg inn i musikken.
Debatten fortsetter og fagfolk innen kunst,
musikk og drama snakker seg varme. Den før nevnte Stortingsmelding ønsker mer vekt
på estetiske fag i skolen. Dette er basert på Ludvigsensutvalgets
undersøkelser, som igjen er basert på forskning i inn og utland. Det handler
ikke bare om at folk skal få utvikle seg selv, ha det gøy og bli gode på noe de
liker. Det handler om at projisering av faktakunnskap ikke lenger er nok.
Verden er i endring. Vi trenger nytenking, kreativitet og folk som kan ser ting
fra et nytt perspektiv. Og nettopp disse egenskapene finner vi oftest blant
ungdom som er engasjert i estetiske fag. Plutselig
får både linjevalg og Puttis univers en ny dimensjon. Vi kommer til å se igjen
mange av Puttiene, smånissene og elever fra Fagerlia VGS. Ikke bare som fremtidige
bidragsytere i byens kulturliv, men også som kreative tenkere som kan tenke nye
tanker og trekke mer enn fakta inn et fag. Kanskje det er nettopp det vi
trenger for å utvikle fremtidens samfunn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar